Jon Michlet skriver nettbok:
Denne boka skrev jeg - raskt, som en raptus - førjulsvinteren 2007 og etterjulsvinteren 2008. Det slo meg da jeg var ferdig med arbeidet at denne raskt skrevne boka ikke var egnet til å trykke på papir, men at den var velegnet for publisering på internett. Hermed er det gjort.
Boka er en personlig beretning om tvil og tro, om sykdom og helse, død og liv. Boka finner du ved å klikke deg inn på "Brev fra de troende". God lesning!
Sitat kapittel 1:
Et av brevene er adressert til "Forfatter Jon Michelet, Larkollen utenfor Moss." Det kom altså fram, tross manglende postnummer. Poststempelet viser at brevet kommer fra ei bygd på Vestlandet. Håndskriften på konvolutten er gnidrete, men godt lesbar. Jeg minnes at dette brevet var skrevet av en svært gammel kvinne, tar brevet ut av konvolutten og leser:
Kjære deg Jon Michelet! Jeg har sett i "Vårt Land" din søken etter tro, og jeg vil så gjerne hjelpe dig til å få et fast håldepunkt. Jeg er en gammel enke på 94 år som har levd med Gud så og si hele mitt liv, og jeg har aldri angret det.
Jeg levde i min barnetro til jeg var 17 år. Da fikk jeg et valg "skal jeg gå fra, og ut på livet utenom?" Nei! Jeg kunne ikke gå fra Jesus.
Jesus. "Han er min sang og min glede, han er min Herre og Gud. Jesus! I dine hender jeg lever til Livets slutt."
Da jeg fikk dette brevet, leste jeg flyktig gjennom det, akkurat slik jeg gjorde med de andre seks brevene som kom fra kristenfolket etter Vårt Land-intervjuet. Jeg kan ikke si at disse brevene gjorde noe dypt inntrykk på meg, den gangen for to år siden. Jeg la brevene bort med en skuldertrekning, som ikke var arrogant, og heller ikke oppgitt. Det overrasket meg ikke at det kom reaksjoner på intervjuet. Disse reaksjonene var som forventet.
