http://www.katolsk.no/artikler/exorcism.htm
Jo, enhver residerende biskop er av Kirkens ledelse forpliktet til å utnevne en eller flere eksorsister i sitt bispedømme. Av den utnevnte kreves at han utmerker seg ved fromhet, klokskap og et integrert liv. Han blir pålagt å utføre sitt embete med bestemthet, utholdenhet, og ydmykhet. Han må være fri for trang til å oppnå makt og opprykk i stillingen, altså ingen karrierejeger. Han må under eksorsismer stole helt og fullt på den guddommelige makt og ikke på seg selv. For å kunne utføre sitt embete riktig skal han foreta grundige studier om emnet, lese anerkjente forfattere og studere tilfeller fra virkeligheten. I Italia er det vanlig at en nyutnevnt eksorsist i flere år går i skole hos en eldre, erfaren kollega med lang fartstid. ------
Presten tester kanskje den besatte med noen spørsmål på latin og får et grammatikalsk riktig svar tilbake. Eller en hjemvendt misjonær retter et spørsmål på en afrikansk dialekt og får svar på samme dialekt. Det andre tegnet er evnen til er å åpenbare hendelser som er skjult eller hører fremtiden til. Tredje tegn er utfoldelse av fysiske krefter, langt voldsommere enn pasientens alder eller konstitusjon tilsier er mulig.
----- Når vi slik står midt oppe i en demonisk kamp, skjønner vi hvor viktig det er at eksorsisten på forhånd har styrket seg med alle Kirkens nådemidler. Han og andre som er tilstede bør heller ikke gå rundt med hemmelige, for andre ukjente, synder for disse vil demonen åpenbare i alles spåhør for å ta motet fra eksorsisten og de som står ham bi. Viktig er det også at eksorsisten er fysisk sterk så han kan sette seg til motverge og tåle noen slag og spark under seansen, men også psykisk robust; eksorsisten står jo selv i fare for å bli besatt under eksorsismen. Dette hendte for øvrig i Loudun i Frankrike i 1634 da en psykisk og fysisk nedbrutt prest søkte å drive ut en angivelig demon av en nonne. Han ble selv besatt.